Hvorfor alpakka?

Artikler

Hvorfor alpakka?

Tradisjonelt kan man sammenligne de Sør-Amerikanske indianeres hold av alpakka med samenes hold av rein, de ga alt man trengte for å overleve.

I dag holdes alpakka for sin fiber, men også for kjøtt selv om det er et mindre produkt. Fiberen (ulla) har egenskaper som gjør alpakkaen velegnet for hold i Norge. 

  • Like fine fiber som kasjmirull.
  • Glatt som silke
  • Sterkere fiber enn mohair og saueull.
  • Mykere enn bomull
  • Enestående isoleringsegenskaper. Isolerer bedre enn gåsedun og saueull
  • Klør ikke i høy kvalitet, motvirker allergiske reaksjoner på grunn av minimalt med lanolin i ulla. Lanolin holder på støv og mikroskopiske allergener.
  • Lav vekt på grunn av fibrenes cellestruktur
  • Naturlige fibre motstår falming over tid
  • Fibrene er naturlig smuss- og støvavvisende
  • Nupper minimalt! 
  • Puster svært godt slik at den holder huden tørr. (for sokker laget av alpakkaull betyr dette mindre luktproblemer av føtter og i sko)
  • Mister ikke sin gode isoleringsevne selv hvis den blir våt
  • Isolerer ikke bare mot kulde, men virker også svalende i varme, avhengig av hvordan produktet er laget

Produksjon

Norsk Kamelidforening og vi jobber for å få alpakkaer og lama inn i jordbruket. De er klassifisert som produksjonsdyr, men produksjonen må settes i system. Fiberen brukes til spinning, veving og toving. 

Produkter som er på markedet i dag er mangfoldig og svært populært.

Bruksområder

Alpakkaen er et intelligent dyr som lett kan trenes til ulike oppgaver, f.eks. som terapidyr eller rett og slett gå med grime på skogsturer. I Finland er "pacility" en populær sport, agility for alpakkaer. Den viktigste oppgaven deres er likevel å produsere fiber.

De er velegnet for produksjon i liten eller stor skala, som hobbydyr og for besøksgårder. som hobbydyr blir de ypperlige selskapsdyr, som får en i godt humør med alle sine spillopper.

De er fantastiske beitedyr, og vil holde et beite i ypperlig stand. De vil hverken tråkke ned eller forurense beitet, og spiser alt som er grønt.

Alpakkaen, dvs *enkelte* alpakkaer er gode som voktere. De vil beskytte flokken mot dyr opp til størrelse for rev. Hvis flokken blir angrepet av et større dyr er alt de kan gjøre å varsle fra. Husk at en vokter er en personlighetstype, hvilken som helst alpakka kan ikke settes til å vokte.

Kvalitetsforskjeller

For de som ønsker et hobbydyr, terapidyr eller som attraksjon for en besøksgård vil temperament være det viktigste å se på. Alpakkaen har individuelle personligheter, noen er voktere, noen er ledere og noen er svært nysgjerrige på mennesker, til tross for at de ikke er kosedyr.

For de som ønsker å drive produksjon vil kvaliteten og mengden av fiber være viktig. Vær klar over at ett dyr kan levere en kilo fiber per år, mens et annet leverer opp til åtte. Ett dyr kan ha fin fiber, mens et annet kan ha grov fiber med mye dekkhår. Det er viktig å kvalitetssikre fiberen, hvilket enkelt kan gjøres ved å sende en prøve til et laboratorium, få det vurdert av en kvalifisert, eller delta på en utstilling. Det finnes utstillinger hvor dyret må være med, og utstillinger hvor man kun sender inn fiberen.

Det er ikke noen motsetning mellom personlighet og kvalitet på fiberen, så det er fullt mulig å si ja takk begge deler også.

Alpakkaer er hardføre, nøysomme og sunne dyr, og alpakka i norge passer perfekt! 

 

Alpakkaer sammen med andre dyr

Alpakkaer blir mer og mer tilgjengelige og prisgunstige, og oppdrettere blir ofte spurt av potensielle eller nye eiere om alpakkaer kan være sammen med andre
livdyr i husdyrrom eller på beite. Dette kan være et vanskelig spørsmål å svare på hvis oppdretteren ikke er godt kjent med de dyrene det spørres om og noen
ganger kan det være vanskelig selv om man er godt kjent med de.

Les mer ved å klikke på bildene, eller last ned en PDF her.

alpakka sammen med andre dyr alpakka sammen med andre dyr 2

Om vaksinering mot klostridieinfeksjoner

Klostridieinfeksjoner er et relativt kjent fenomen. Klostridier finnes så godt som overalt og hvis det skaper problemer er det vanligst med  magebesvær før det er over. For produksjonsdyr er det vanlig å vaksinere med en såkalt CDT-vaksine. Det finnes flere produkter for CDT-vaksinering, med noe ulikt innhold og effekt.

CDT-vaksiner dekker følgende:
C: Infeksjoner av Clostridium perfringens type C
D: Infeksjoner av Clostridium perfringens type D
T: Tetanus, dvs stivkrampe

Noen CDT-vaksiner dekker også type B, slik som Tasvax 8, og Tribovax 10 og Covexin 10 (noen steder står "8" eller "8A") dekker type A. Det er verdt å merke seg at ingen vaksiner er sertifisert for bruk på alpakkaer.

Dersom du skulle få problemer med C. perfringens type C får du en ganske alvorlig type matforgiftning, men denne typen finnes knapt i Europa. På verdensbasis er det kjent noen få tilfeller av problemer med type C for alpakkaer.

Type D kan være mer alvorlig og kan f.eks. ta livet av lam på våren ved brå forskifter. Da blomstrer C. perfringens type D opp i tarmen og lammene kan dø ganske fort og uten forutgående symptomer. På verdensbasis er det kjent noen mulige tilfeller av problemer med type D for alpakkaer i USA, men ingen i Peru.

Stivkrampe kan vi alle få, også dyrene, men tilfeller er sjeldne og tiltak mot muligheter for skader i beiteområdene minker mulighetene for problemer drastisk. Bort med rustne spiker! Forskjellige dyrearter er ulikt sårbare for stivkrampe, så mens hester og griser er svært mottakelige er mennesker svært lite mottakelige og hunder og katter svært motstandsdyktige. I sin bok "Medicine and surgery of Camelids" sier Fowler at for kameler gjelder "tetanus is considered to be insignificant".Medicine and Surgery of Camelids, Fowler

Fowler nevner også at kamelider er mottakelige for A og C (visse varianter av type C), mens type D blir omtalt som mulig, selv om det ikke er rapportert om tilfeller i Peru. Derimot er infeksjoner og andre reaksjoner fra injeksjoner av CDT-vaksiner relativt velkjent, og flere gårder i USA rapporterer om en økning i antall aborter ved CDT-vaksinering, selv om man ikke har klart å bli helt sikre på årsak. Dersom man får problemer med vaksinen som må behandles med antibiotika må man også huske på at antibiotika kan endre tarmfloraen slik at C. perfringens blomstrer opp.

Flere eksperter går etterhvert bort fra anbefalinger om CDT-vaksinering, inkludert erfarne veterinærer på lama i Norge, mens andre mener de er viktige, f.eks. Anderson i boka "Llama and Alpaca Care". Problemer med C. perfringens er ikke likt fordelt i verden. Mens problemet er godt kjent i Storbritannia, er det lite utbredt i USA. Svenske Helsovården anbefaler vaksinering, men da mest pga stivkrampe. Alpakkaveterinæren Norm Evans anbefaler i utgangspunktet vaksinering, men anbefaler å snakke med lokale veterinærer som kjenner forholdene der dyra er. Sporadiske tilfeller av C. perfringens-problemer er rapportert i uvaksinerte, men er også rapportert i vaksinerte flokker.

Kamelideksperten Gina Bromage skriver i boken "Llamas and Alpacas A Guide to Management" at man anbefaler i utgangspunktet vaksinering, selv om man ikke vet noe om faktisk effekt for alpakkaer. C. perfringens kan skape alvorlige problemer og vaksinen er billig, og man håper vaksineringen kan være fordelaktig. Siden sykdommene opptrer så sjeldent er det vanskelig å vite om vaksineringen faktisk virker. Ingen CDT-vaksiner er laget eller sertifisert for alpakka så langt.

Men det kan endre seg!

Type A er den mest forekommende typen av C. perfringens for alpakka og den mest vanlige sykdommen for criaer i Peru. Det er farmer i USA som har vært ekstra utsatt for type A, og i ett tilfelle har en stor gård gått til det skritt å få utviklet en vaksine. Denne vaksinen er i dag i bruk på denne farmen. I Peru jobber de med en vaksine for alpakkaer for type A for å minske relativt store tap av avkommene (Fowler nevner 10-70%) hvert år.

Det betyr at vaksine for alpakkaer er laget og kan være på vei til det åpne markedet. Selv om vi ikke har hørt noen rapporter om alpakkaer som har fått problemer med noen typer C. perfringens i Norge, er det sannsynlig at det vil oppstå også her i fremtiden. Vaksineutviklingen er gode nyheter for oss også, men inntil videre er rådene følgende:

Snakk med veterinæren din om vaksinering bør gjennomføres. Hold rent! Ikke gjennomfør brå forskifter, men la f.eks. overgangen mellom høy om vinteren og godt beite om sommeren gå gradvis. For dyr som går ute året rundt vil overgangen mellom høy og beite gå naturlig gradvist. Husk at criaer er spesielt utsatt.

Det foregår stadig mer forskning på kamelider, og det er gode nyheter for alpakkanæringen!

Referanser:
"Medicine and Surgery of Camelids", Murray E. Fowler
"Alpaca Field Manual", C. Norman Evans
"Llamas and Alpacas A Guide to Management", Gina Bromage
"alpacaKompass", Kerstin de Verdier et. al.
"Llama and Alpaca Care", Anderson et. al.
Merck Veterinary Manual
Folkehelseinstituttet
Mattilsynet
Covexin 10 dokumentasjon fra NOAH

Tenner og tannstell


De færreste alpakkaer trenger tannsliping, men for de som trenger det er det viktig at det utføres før det blir et problem for alpakkaen å spise. Det blir sagt at det kun er nødvendig å slipe tennene en gang i året, men det er ikke alltid korrekt. Tennene trenger å slipes ved behov.

Å la alpakkaens tenner vokse seg så lange som bildet viser er ikke god dyrevelferd.Å la alpakkaens tenner vokse seg så lange som bildet til venstre viser er ikke god dyrevelferd.

felling

Alpakkaer vil felle melketenne sine mellom to og fem år. I denne perioden kan tannsettet se ganske så ille ut,men det retter seg gjerne til full tilfredsstillelse etter kort tid. Se bilder til høyre

Alpakkaer får kamptenner.  Hingstenes kamptenner er formidable våpen, og bør kuttes av. De må ikke trekkes! Hoppenes kamptenner er mindre, og utvikler seg i senere alder enn hingstene. Ikke alle hopper får de. Vanligvis er det ingen grunn til å slipe ned hoppenes kamptenner da de er så små, men har du ei hoppe med kamptenner, så pass fingra, de er sylskarpe.

På bildet ser man at alpakkaens fortenner er på vei utenfor tyggeplaten

På bildet ser man at fortennene er på vei utenfor tyggeplaten. Det er nå man skal trimme de! Gjør man det tidlig er det store sjanser for at tennene igjen finner sin plass under tyggeplaten, og vil bli slitt naturlig. 

På bildet under vises samme dyr med kamptenner fjernet, og fortenner slipt ned i riktig lengde.

Verktøy som kan brukes for tannstell inkluderer sagetråd eller fight-o-matic for kamptennene, Dremel eller tooth-a-matic for fortennene. Dremel fungerer greit på melketenner, men voksne tenner er veldig sterke, og friksjonen skaper varme. 

Tannstell er en viktig del av å være alpakkaeier

Dette kan bli smertefullt for alpakkaen. Kjøler man ned med kaldt vann kan tennene sprekke, så bruk Dremel med forsiktighet. Tooth-a-matic gjør jobben på 15 sekunder eller mindre, er nøyaktig og det er umulig å skade dyret. 

Tannstell er en viktig del av å være alpakkaeier. Sjekk tenner jevnlig for å se at de vokser som de skal. Hvis de ikke gjør det må man rette det opp så snart som mulig, og ikke vente i måneder på neste klipp for eksempel. 

De aller fleste alpakkaer har et godt bitt, så det er mindretallet som trenger tannhjelp. Men de som trenger det må få det!

Et eksempel på et perfekt alpakkabittEt alpakkasmil

Til slutt, et eksempel på et perfekt bitt til venstre, og til høyre et smil. Man kan fint ha perfekt bitt selv om tennene vises :-)

 

Llama glama og Vicugna pacos

size.png

Størrelse lama og alpakka

Alpakkaer er mye mindre enn lamaer. Ofte hører vi: "Se, en baby lama!". Men nei, det er en alpakka, og den blir ikke større. 1 meter over manken, 1,50 opp til hodet.

En fullvoksen lama rager 1,80 over bakken og kan veie 200Kg. En alpakka kan veie opp mot 100kg, men vanligere er det at en hoppe veier 50-60kg, og en hingst 70 - 80kg.

 

earsØrene

Ørene er en veldig enkel måte å se forskjellen på. En alpakka har rette spisse ører. Den har aldri en bøy innover på tuppen av ørene, og de er relativt små. En lama har store ører og en bøy innover på tuppen av ørene.  

Fibervekst

Alpakkaens fiber er mye mykere og lengre enn en lamas. Alpakka har blitt avlet frem i årtusener for å produsere fiber, så det skulle jo bare mangle. Alpakkaer har generelt sett veldig lite dekkhår, hvilket gjør fiberen lettere å spinne. Lama har kortere tykkere fiber.

faceAnsiktet

Selv om dette kan variere noe har lamaer veldig sjelden ull i ansiktet og på  toppen av hodet. En alpakka har alltid masse fiber på toppen av hodet, og ofte så mye fiber i ansiktet at man må trimme rundt øynene slik at de kan se.

Typisk har en lama en lang nese. En alpakka har en kortere nese med en "stopp" mellom øynene som avgrenser hode og nese. En lama har ikke denne "stoppen" men har en profil som gir  assosiasjoner til romernese.

 

Bruksområder

Alpakkaen er laget for å produsere fiber i første rekke. En lama er laget for å bære kløv. Dette kan man se på den lange, brede flate ryggen til en lama. En alpakka har oftest en mer avrundet rygg. 

Personlighet og temperament

Her vil man få forskjellige meninger avhegig av hvem man spør. Alpakkaeiere vil mene at alpakkaer har det beste temperamentet, mens lamaiere vil mene lamaer har det beste temperamentet :-) Sannheten er nok at det ikke er så stor forskjell.

alpakka vs lama 

 

Skilt til Knapper Alpakka

 

logoknapperalpakka-med-navn-2.png

 

Vi er medlem av

Norsk Kamelidforening