Giftige planter for alpakka

barlinAlle disse plantene er giftige i forskjellig grad for alpakka og for andre dyr.

Se også Giftiga växter

Eik
Quercus spp
Risiko: Lav. Hester har dødd av å spise eik. Effekt kan ellers være alt fra fordøyelsesproblemer til nyreskader.
Dansk: Eg
Finsk: Tammi
Svensk: Ek
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/welcome.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Acorn
http://en.wikipedia.org/wiki/Oak

Tyrihjelm
Aconitum lycoctonum ssp. septentrionale
Risiko: Stor. Kan gi kramper, lammelser og død.
Finsk: Lehtoukonhattu
Svensk: Alpstormhatt
http://no.wikipedia.org/wiki/Tyrihjelm

Trollhegg
Rhamnus frangula
Risiko: Lav. Tilfeller på hest har gitt diaré, slapphet og feber.
Dansk: Tørst
Finsk: Korpipaatsama
Svensk: Brakved
http://en.wikipedia.org/wiki/Buckthorn

Azalea
Rhododendron sp
Risiko: Høy. Svimmelhet, diaré, magesmerter, pusteproblemer og kollaps.
http://en.wikipedia.org/wiki/Azalea

Svartsøtvier
Solanum nigrum
Risiko: Høy. Svimmelhet, kraftige magesmerter og depresjon.
Dansk: Sort Natskygge
Finsk: Mustakoiso
Svensk: Nattskatta
http://en.wikipedia.org/wiki/Nightshade

Buksbom
Buxus sempervirens
Risiko: Høy. Diaré, forvirrethet, kraftige muskelsammentrekninger og koma. Åndedrettsstans er vanligvis årsaken til dødsfall.
Finsk: Puksipuut
http://no.wikipedia.org/wiki/Buksbomfamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Buxus

Einstape
Pteridium sp
Risiko: Høy. Forvirring, kraftig puls etter enkle øvelser, muskelsammentrekninger. Hvis problemet ikke blir behandlet fort nok får dyret kramper og dør.
Dansk: Ørnebregne
Finsk: Sananjalka
Svensk: Örnbräken
http://en.wikipedia.org/wiki/Bracken

Geitved
Rhamnus sp
Risiko: Lav. Kramper, diaré, feber.
Dansk: Vrietorn, Korsved
Finsk: Orapaatsama
Svensk: Getapel
http://en.wikipedia.org/wiki/Buckthorn

Soleie (Engsoleie )
Ranunculus sp
Risiko: Lav til Høy. Store mengder forårsaker betennelse og blemmer i munnen, og kramper før død.
Dansk: Bidende Ranunkel
Finsk: Niittyleinikki
Svensk: Smörblomma
http://en.wikipedia.org/wiki/Buttercup

Svaleurt
Chelidonium majus
Risiko: Lav. Økt spyttavsondring og urinering. Trøtthet. Fordøyelsesproblemer og ubalanse.
Finsk: Keltamo
Svensk: Skelört
http://en.wikipedia.org/wiki/Greater_celandine

Åkersennep
Sinapis arvensis
Risiko: Lav. Akutt magekatarr og diaré. Store mengder kan forårsake oppblåsthet, pustevansker, svulmende øyne og subbende gange. Død inntreffer etter 1-2 timer som følge av kvelning.
Dansk: Ager-Sennep
Finsk: Rikkasinappi
Svensk: Åkersenap
http://www.kristvi.net/flora/AA/aakersennep.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Charlock

Laurbærhegg
Prunus laurocerasus
Risiko: Lav. Bladene kan forårsake cyanidforgiftning.
Dansk: Laurbær-Kirsebær
Finsk: Laakerikirsikka
Svensk: Lagerhägg
http://no.wikipedia.org/wiki/Prunus
http://en.wikipedia.org/wiki/Cherry_laurel

Akeleie
Aquilegia sp
Risiko: Lav. Symptomer er kvelning og pustevansker.
Dansk: Almindelig Akeleje
Finsk: Lehtoakileija
Svensk: Akleja
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ranuncula/aquil/aquivul.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Aquilegia

Svimling
Lolium temulentum
Risiko: Lav. Økt eller minsket spyttavsondring, forstørrelse av pupiller, magesmerter, diaré, forvirring og skader på lever.
Dansk: Giftig Rajgræs
Finsk: Myrkkyraiheinä
Svensk: Dårrepe
http://en.wikipedia.org/wiki/Lolium_temulentum

Belladonnaurt
Atropa belladonna
Risiko: Høy. Forstørrelse av pupillene, betennelse i slimhinner, nervøsitet/angst og manglende evne til å stå oppreist. Særlig blomster, blader og bær hos Belladonnaurten er dødeliggiftige og hallusinogene. Små inntak gir hallusinasjoner. For menneskebarn er 3-4 bær dødelig, for voksne 10-20 bær. Et enkelt blad kan også være dødelig for voksne. Hele planten inneholder giftige alkaloider.
Dansk: Galnebær
Svensk: Belladonna
http://en.wikipedia.org/wiki/Deadly_Nightshade
http://no.wikipedia.org/wiki/Belladonnaurt

Revebjelle
Digitalis sp
Risiko: Høy. Magesmerter, irregulær puls, diaré, skjelvinger, kramper og død ved store doser.
Dansk: Almindelig Fingerbøl
Finsk: Sormustinkukka, Rohtosormustinkukka
Svensk: Fingerborgsblomma
http://www.kristvi.net/flora/R/revebjelle.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Foxglove

Krossknapp
Glechoma hederacea
Risiko: Lav. Svak puls, pustevansker, økt temperatur og svimmelhet.
Dansk: Korsknap
Finsk: Maahumala
Svensk: Jordreva
http://en.wikipedia.org/wiki/Ground_ivy

Åkersvineblom
Senecio vulgaris
Risiko: Høy. Mageproblemer, depresjon, mye gjesping, manglende koordinasjon, lyssensitivitet, magesmerter, diaré, rastløshet og paralyse. Host hester forårsaker den også leverskader, hjerneskader, koma, blindhet og kraftige anfall. Det trengs svært, svært lite for at disse symptomene skal opptre. Symptomer kan opptre flere uker etter inntak. Mister ikke giftighet etter tørking og lagring. Bruk handsker ved håndtering.
Dansk: Almindelig Brandbæger
Finsk: Peltovillakko
Svensk: Korsört
http://www.kristvi.net/flora/A/akersvineblom.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Senecio_vulgaris
http://www.horsedata.co.uk/Ragwort.htm

Julerose (Helleborus niger)
Helleborus sp
Risiko: Høy. Pustevansker, ujevn puls, magesmerter, diaré, økt urinering.
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ranuncula/helle/welcome.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Hellebore

Giftkjeks
Conium sp
Risiko: Høy. Kramper og paralyse.
Dansk: Skarntyde
Finsk: Myrkkykatko
Svensk: Odört
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/apia/coniu/conimac.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Skjermplantefamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Conium

Hestekjørvel
Oenanthe aquatica
Risiko: Høy. Økt spyttutsondring, forstørrede pupiller, kramper og død. En hest som har inntatt dette og overlever har gjerne en eller flere paralyserte lemmer.
Dansk: Billebo-Klaseskærm
Finsk: Pahaputki
Svensk: Vattenstäkra
http://no.wikipedia.org/wiki/Skjermplantefamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Water_dropwort

Villrot
Hyoscyamus niger
Risiko: Høy. Rastløshet, kramper, økt puls, forstørrede pupiller og tørr munn.
Dansk: Bulmeurt
Finsk: Hullukaali, Pihahullukaali
Svensk: Bolmört
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/solana/hyosc/hyosnig.html
http://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8tvierfamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Henbane

Firblad
Paris quadrifolia
Risiko: Høy. Oppstemthet, nervøse rykninger og økt puls. Smertefulle urineringer og tarmbevegerlser, sammen med forstørrede pupiller.
Finsk: Sudenmarja
Svensk: Ormbär
http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/trillia/paris/pariqua.html
http://www.kristvi.net/flora/F/firblad.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Herb_Paris

Pepperrot
Armoracia rusticana
Risiko: Lav. Irriterer slimhinner.
Dansk: Peberrod
Finsk: Piparjuuri
Svensk: Pepparrot
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/brassica/armor/armorus.html
http://www.kristvi.net/flora/P/pepperrot.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/Horse_radish

Sverdlilje (iris)
Iris sp
Risiko: Høy. Økt temperatur, mageproblemer og blødninger. Alle deler av planten er giftig.
Dansk: Gul Iris
Finsk: Keltakurjenmiekka, Kurjenmiekka
Svensk: Svärdslilja
http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/irida/iris/irispse.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Iris_%28planteslekt%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Iris_%28plant%29

Gullregn
Laburnum sp
Risiko: Høy. Magesmerter, økt temperatur, kramper, ustø gange, muskelsammentrekninger, koma og død. Frø og bark er mest giftig. Inntak av frø tilsvarende 0,05% av en hests vekt er dødelig.
Dansk: Guldregn
Finsk: Kultasadepensaat
http://en.wikipedia.org/wiki/Laburnum
http://no.wikipedia.org/wiki/Gullregn_(Laburnum)

Åkerridderspore
Consolida sp eller Delphinium sp
Risiko: Høy. Irritasjon, pusteproblemer, koordineringsproblemer, magesmerter, muskelspasmer og problemer med å holde seg oppreist.
Dansk: Korn-Ridderspore
Finsk: Rikkakukonkannus
Svensk: Riddarsporre
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ranuncula/conso/consreg.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Consolida
http://en.wikipedia.org/wiki/Delphinium 

Liljekonvall
Convallaria majalis
Risiko: Høy. Ujevn puls, magesmerter, økt spyttutsondring og forstørrede pupiller.
Dansk: Liljekonval
Finsk: Kielo
Svensk: Liljekonvalj
http://linnaeus.nrm.se/flora/mono/convallaria/conva/convmaj.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Lily_of_the_Valley

Lin (linolje)
Linum usitatissimum
Risiko: Høy. Økt slimproduksjon, økt puls, forstørrede pupiller, pusteproblemer, problemer med å holde seg oppreist og kramper. Noen ganger kommer døden umiddelbart og man ser ingen symptomer forut for død.
Dansk: Almindelig Hør
http://en.wikipedia.org/wiki/Linseed

Lupiner
Lupinus sp
Risiko: Høy. Vingling, problemer med å holde seg oppreist og kramper. Noen typer kan skade formeringsevnen.
Finsk: Lupiinit
http://no.wikipedia.org/wiki/Lupinus
http://en.wikipedia.org/wiki/Lupin

Bekkeblom (soleihov)
Caltha palustris
Risiko: Lav. Magesmerter og betennelse i munnen.
Dansk: Eng-Kabbeleje
Finsk: Rentukka
Svensk: Kabbleka
http://no.wikipedia.org/wiki/Caltha
http://en.wikipedia.org/wiki/Marsh_marigold

Storhjelm
Aconitum napellus
Risiko: Høy. Senker puls og pust. Store mengder forårsaker kvelning og problemer med blodsirkulasjonen.
Dansk: Ægte Stormhat
Finsk: Aitoukonhattu
Svensk: Äkta stormhatt
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ranuncula/aconi/aconnap.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Aconitum
http://www.horsedata.co.uk/MonksHood.htm

Nøkleblom (pimpernell)
Anagallis sp
Risiko: Lav. Mageproblemer, vingling, koordinasjonsproblemer, pustevansker, koma og kraftid nedsatt temperatur.
Svensk: Viveväxter
Dansk: Kodriver-familien
http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kleblomfamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Pimpernel

Valmue
Papaver sp
Risiko: Lav. Rastløshet, økt slimproduksjon, økt svetteproduksjon og bevisstløshet.
Finsk: Unikkokasvit
Svensk: Vallmoväxter
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/papavera/papav/welcome.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Valmuefamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Poppy

Potet
Solanum tuberosum
Risiko: Høy. Fordøyelsesproblemer, svakere puls og sirkulasjonssvikt, koordineringsproblemer, rastløshet og kramper. Koma og død kan forekomme.
Dansk: Kartoffel
Finsk: Peruna
Svensk: Potatis
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/solana/solan/solatub.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Potet

Liguster
Ligustrum vulgare
Risiko: Høy. Vinglete gange, mageproblemer, paralyse, økt puls, slimhinneproblemer og forstørrede pupiller. Dødsfall hos hester inntreffer 4-48 timer etter inntak.
Finsk: Aitalikusteri
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/olea/ligus/liguvul.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Oljetrefamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/Privet

Rabarbra
Rheum rhabarbarum
Risiko: Lav. Vingling, skjelving, pusteproblemer, svakhet, diaré, økt drikking, økt urinering og død. Dyr spiser vanligvis ikke denne planten.
Dansk: Almindelig Rabarber
Finsk: Raparperi, Tarharaparperi
Svensk: Rabarber
http://no.wikipedia.org/wiki/Rabarbra
http://en.wikipedia.org/wiki/Rhubarb

Prikkperikum
Hypericum perforatum
Risiko: Lav. Økt solsensitivitet som forårsaker blemmer på huden og åpner for infeksjoner. Mangel på apetitt, kraftløshet, vinglete gange og koma.
Dansk: Prikbladet Perikon
Finsk: Mäkikuisma
Svensk: Äkta johannesört
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/hyperica/hyper/hypeper.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Perikumfamilien
http://en.wikipedia.org/wiki/St_John%27s_wort

Engsyre
Rumex acetosa
Risiko: Lav. Vingling, problemer med å holde seg oppreist, muskelspasmer og pustevansker.
Dansk: Almindelig Syre
Finsk: Niittysuolaheinä
Svensk: Ängssyra
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/polygona/rumex/rumeace.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Sorrel
http://no.wikipedia.org/wiki/Rumex

Vortemelk
Euphorbia sp
Dansk: Vortemælk
Finsk: Viisisädetyräkki?
Svensk: Törel
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/euphorbia/eupho/welcome.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Spurge
http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Euphorbiacotinifolia1web.jpg

Piggeple
Datura stramonium
Dansk: Pigæble
Finsk: Hulluruoho
Svensk: Spikklubba
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/solana/datur/datustr.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Thorn_apple
http://en.wikipedia.org/wiki/Image:DaturaStramonium-plant-sm.jpg

Svartgallbær
Bryonia alba
Dansk: Enbo Galdebær
Finsk: Mustakoiranköynnös
Svensk: Hundrova
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/cucurbita/bryon/bryoalb.html
http://en.wikipedia.org/wiki/Bryony
http://en.wikipedia.org/wiki/Image:White_bryony_male_800.jpg

Slyngsøtvier
Solanum dulcamara
Dansk: Bittersød Natskygge
Finsk: Punakoiso
Svensk: Besksöta
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/solana/solan/soladul.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Solanum
http://en.wikipedia.org/wiki/Image:Illustration_Solanum_dulcamara0.jpg

Barlind
Risiko: Hjertestans og død. Overlevende kan ha nyreskader. Alt bortsett fra bærkjøtt er giftig!
Taxus baccata
Dansk: Taks
Finsk: Marjakuusi
Svensk: Idegran
http://linnaeus.nrm.se/flora/barr/taxa/taxus/taxubac.html
http://en.wikipedia.org/wiki/European_Yew
http://en.wikipedia.org/wiki/Image:TXbaccata.jpg

Selsnepe
Risiko: Selv små mengder er giftig. Stopper signalering i sentralnervesystemet. Det finnes ingen motgift.
Cicuta virosa
Dansk: Gifttyde
Finsk: Myrkkykeiso
Svensk: Sprängört
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/apia/cicut/cicuvir.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Cicuta_virosa
https://en.wikipedia.org/wiki/File:Cicuta_virosa_001.JPG

Alpakkaer sammen med andre dyr

Alpakkaer blir mer og mer tilgjengelige og prisgunstige, og oppdrettere blir ofte spurt av potensielle eller nye eiere om alpakkaer kan være sammen med andre livdyr i husdyrrom eller på beite. Dette k

...les mer

Om vaksinering mot klostridieinfeksjoner

Klostridieinfeksjoner er et relativt kjent fenomen. Klostridier finnes så godt som overalt og hvis det skaper problemer er det vanligst med magebesvær før det er over. For produksjonsdyr er det vanlig

...les mer

Tenner og tannstell

De færreste alpakkaer trenger tannsliping, men for de som trenger det er det viktig at det utføres før det blir et problem for alpakkaen å spise. Det blir sagt at det kun er nødvendig å slipe tennene

...les mer

Hvorfor alpakkautstilling?

Så… hvorfor har vi alpakkautstillinger? Er det for å kunne posere ved siden av vår vakre alpakka og sole oss litt i glansen? Nei, dette er ikke en skjønnhetsutstilling, det er et fesjå. Det er stor f

...les mer

Verdi over tid, og hvorfor kjøpe gode alpakkaer

Førsteklippen til en alpakka har vanligvis den beste fiberen, den er finest, har best crimp, minst dekkhår, og minst variasjoner i kvaliteten på fiberen som det individet kommer til å levere. Noen gan

...les mer

Å nei, det ble en gutt!

Som alpakkaoppdrettere ønsker vi alle hopper. Hoveddelen av flokken vår må være hopper, hingster trenger vi en eller to av, og for mer nytt blod kan vi leie inn en hingst. Dette er en måte å gjøre det

...les mer

Måling av fiberkvalitet

Driver du oppdrett av alpakkaer kommer du sikkert også borti endel betegnelser eller forkortelser som skal si noe matematisk om hvilken kvalitet fiberen til alpakkaene dine har. Mange blir svært forvi

...les mer

Alpakkaimport

Gjennom analyser av bakgrunn og individuell kvalitet ønsker Knapper Alpakka å gjøre importer av alpakka til beste for enkeltoppdretteren og som et positivt bidrag til stammen i Norge som helhet. Vi er

...les mer

Å utvikle et avlsprogram

Å utvikle et avlsprogram av Mike Safley, Northwest Alpacas, www.alpacas.com Oppdrettere av rene raser verden over ønsker å produsere de beste av en rase. De vil at deres dyr skal bli det beste de kan

...les mer

Giftige planter for alpakka

Alle disse plantene er giftige i forskjellig grad for alpakka og for andre dyr. Se også Giftiga växter EikQuercus sppRisiko: Lav. Hester har dødd av å spise eik. Effekt kan ellers være alt fra fordøye

...les mer

En pilgrimsferd til alpakkaenes hjem Chile

Vi hadde egentlig tenkt å la det være med importer for en stund, men så fikk vi en mulighet til å reise til området alpakkaene kommer fra. Der alpakkaer lever slik de gjorde opprinnelig, på store og f

...les mer

Baby-alpakka? Royal alpakka?

Når vi sier "Babyalpakka" tenker vi gjerne første klippen av en alpakka. Men det er ikke helt riktig. I praksis er babyalpakka all alpakkafiber som er under 23 mikron. I Peru, som har ca 80% av alle a

...les mer

Forskjellen på saueull og alpakkafiber

Vi har tidligere sagt noe om kvaliteten på alpakkafiber og hvor god den er i forhold til saueull. Men hva er egentlig grunnen til at man virkelig bør se to ganger til alpakkafiberen? StrukturStrukture

...les mer

Environmental impact of camelids

David E Anderson, DVM , MS , Diplomat ACVSAssociate Professor and Director International Camelid Initiative We have been investigating the environmental impact of camelids for several years. These st

...les mer

Hvordan starte med alpakkaer

Hvordan starter jeg med alpakkaer? Det er mange som spør om dette, og svaret avhenger i mange tilfeller av hva du ønsker å ha alpakkaen for, men her er en sjekkliste som utgangspunkt. Oppgave Kommenta

...les mer

Vedlikehold og vask av alpakkaprodukter

Med den rette behandlingen kan produkter laget av alpakka vare i generasjoner! Mumier har blitt funnet i Andesfjellene fortsatt med intakte alpakkaklær på, etter over to tusen år. Det er temperaturfor

...les mer

Hvordan bedømmes en alpakka

Alpakka bedømmes etter sine kvaliteter Det er store kvalitetsforskjeller på individene, hvilket man bør være klar over hvis man ønsker å kjøpe en (to) alpakka(er). Det er flere kriterier man måler kva

...les mer

Flueangrep på alpakka og andre dyr

Visse ting kan være ubehagelig å måtte gjennom når man har dyr. For saueeiere er flueangrep vanlig, ifølge vår veterinær, men alpakkaeiere opplever det ikke så ofte og ikke så alvorlig. Vår Paris oppl

...les mer

Hvorfor alpakka

AlpakkafiberenAlpakkaer produserer en av verdens fineste og mest luksuriøse naturlige fibre. Fibrene blir klippet av dyrene en gang i året, selvsagt uten at dyret blir skadet. Alpakkaene har ca 22 for

...les mer

Minimumsstandard for omsorg

Når man tar på seg ansvaret for lamaer eller alpakkaer er det en minimumsstandard for omsorg og human behandling av dyrene. Disse er de mest grunnleggende kravene som alle lamaer og alpakkaer må få ti

...les mer

Camelider og slektskap

Familien Camelider har 6 medlemmer hvorav fire er fra Sør-Amerika. De fra Sør-Amerika inkluderer lama, alpakka, guanaco og vicuña. Under familien camelider finner vi slekten Lama som inkluderer Llama

...les mer

Alpakkafakta

Korte fakta om alpakkaen Alpakkaen ble utviklet i Sør-Amerika der den lever sammen med lamaer, guanakoer og vikunjaer som alle er en del av kamelidfamilien. I samme familie finner du også dromedarer o

...les mer

Lama vs Alpakka

Llama glama og Vicugna pacos Størrelse lama og alpakka Alpakkaer er mye mindre enn lamaer. Ofte hører vi: "Se, en baby lama!". Men nei, det er en alpakka, og den blir ikke større. 1 meter over manken,

...les mer

Kjekt å ha for cria-fødsler

Hvis du oppdretter alpakkaer er det svært nyttig å ha tilgjengelig en pakke med "verktøy" på den tiden criaene forventes født. Ha en pakke med ting som er kjekt å ha om noe skjer under fødselen så bli

...les mer

Hva man bør se etter i en alpakka

Det som skiller ett dyr fra det neste er form og fiber. Utstillinger arrangeres nesten over hele verden og dyrene vurderes i forhold til disse karakteristika. Dyrets fiber kan også vurderes separat. V

...les mer

Bodyscoring/form-vurdering

Mange alpakkaeiere vurderer alpakkaenes form ved å kjenne på ryggen over hofta på dyrene. Bruk tommel og fingre over ryggraden nær siste ribben, omtrent en håndsbredd foran hofta. Hvor flatt dette omr

...les mer

Fiberkvalitet i produkter

Alpakkaprodukters forskjellige kvaliteterDet finnes flere forskjellige kvaliteter på produkter laget av alpakka. Alpakkafiber er et meget eksklusivt og dyrt råstoff, og prisingen av alpakkaprodukter k

...les mer

Historikk

Alpakkaer, en gang tilbedt av de innfødte i de høye Andesfjellene, og begravet sammen med offergaver. Alpakkaen, og dens kusine, lamaen, var de eneste tamme dyrene da de første Europeerne kom til Inka

...les mer