Om vaksinering mot klostridieinfeksjoner

Klostridieinfeksjoner er et relativt kjent fenomen. Klostridier finnes så godt som overalt og hvis det skaper problemer er det vanligst med  magebesvær før det er over. For produksjonsdyr er det vanlig å vaksinere med en såkalt CDT-vaksine. Det finnes flere produkter for CDT-vaksinering, med noe ulikt innhold og effekt.

CDT-vaksiner dekker følgende:
C: Infeksjoner av Clostridium perfringens type C
D: Infeksjoner av Clostridium perfringens type D
T: Tetanus, dvs stivkrampe

Noen CDT-vaksiner dekker også type B, slik som Tasvax 8, og Tribovax 10 og Covexin 10 (noen steder står "8" eller "8A") dekker type A. Det er verdt å merke seg at ingen vaksiner er sertifisert for bruk på alpakkaer.

Dersom du skulle få problemer med C. perfringens type C får du en ganske alvorlig type matforgiftning, men denne typen finnes knapt i Europa. På verdensbasis er det kjent noen få tilfeller av problemer med type C for alpakkaer.

Type D kan være mer alvorlig og kan f.eks. ta livet av lam på våren ved brå forskifter. Da blomstrer C. perfringens type D opp i tarmen og lammene kan dø ganske fort og uten forutgående symptomer. På verdensbasis er det kjent noen mulige tilfeller av problemer med type D for alpakkaer i USA, men ingen i Peru.

Stivkrampe kan vi alle få, også dyrene, men tilfeller er sjeldne og tiltak mot muligheter for skader i beiteområdene minker mulighetene for problemer drastisk. Bort med rustne spiker! Forskjellige dyrearter er ulikt sårbare for stivkrampe, så mens hester og griser er svært mottakelige er mennesker svært lite mottakelige og hunder og katter svært motstandsdyktige. I sin bok "Medicine and surgery of Camelids" sier Fowler at for kameler gjelder "tetanus is considered to be insignificant".Medicine and Surgery of Camelids, Fowler

Fowler nevner også at kamelider er mottakelige for A og C (visse varianter av type C), mens type D blir omtalt som mulig, selv om det ikke er rapportert om tilfeller i Peru. Derimot er infeksjoner og andre reaksjoner fra injeksjoner av CDT-vaksiner relativt velkjent, og flere gårder i USA rapporterer om en økning i antall aborter ved CDT-vaksinering, selv om man ikke har klart å bli helt sikre på årsak. Dersom man får problemer med vaksinen som må behandles med antibiotika må man også huske på at antibiotika kan endre tarmfloraen slik at C. perfringens blomstrer opp.

Flere eksperter går etterhvert bort fra anbefalinger om CDT-vaksinering, inkludert erfarne veterinærer på lama i Norge, mens andre mener de er viktige, f.eks. Anderson i boka "Llama and Alpaca Care". Problemer med C. perfringens er ikke likt fordelt i verden. Mens problemet er godt kjent i Storbritannia, er det lite utbredt i USA. Svenske Helsovården anbefaler vaksinering, men da mest pga stivkrampe. Alpakkaveterinæren Norm Evans anbefaler i utgangspunktet vaksinering, men anbefaler å snakke med lokale veterinærer som kjenner forholdene der dyra er. Sporadiske tilfeller av C. perfringens-problemer er rapportert i uvaksinerte, men er også rapportert i vaksinerte flokker.

Kamelideksperten Gina Bromage skriver i boken "Llamas and Alpacas A Guide to Management" at man anbefaler i utgangspunktet vaksinering, selv om man ikke vet noe om faktisk effekt for alpakkaer. C. perfringens kan skape alvorlige problemer og vaksinen er billig, og man håper vaksineringen kan være fordelaktig. Siden sykdommene opptrer så sjeldent er det vanskelig å vite om vaksineringen faktist virker. Ingen CDT-vaksiner er laget eller sertifisert for alpakka så langt.

Men det kan endre seg!

Type A er den mest forekommende typen av C. perfringens for alpakka og den mest vanlige sykdommen for criaer i Peru. Det er farmer i USA som har vært ekstra utsatt for type A, og i ett tilfelle har en stor gård gått til det skritt å få utviklet en vaksine. Denne vaksinen er i dag i bruk på denne farmen. I Peru jobber de med en vaksine for alpakkaer for type A for å minske relativt store tap av avkommene (Fowler nevner 10-70%) hvert år.

Det betyr at vaksine for alpakkaer er laget og kan være på vei til det åpne markedet. Selv om vi ikke har hørt noen rapporter om alpakkaer som har fått problemer med noen typer C. perfringens i Norge, er det sannsynlig at det vil oppstå også her i fremtiden. Vaksineutviklingen er gode nyheter for oss også, men inntil videre er rådene følgende:

Snakk med veterinæren din om vaksinering bør gjennomføres. Hold rent! Ikke gjennomfør brå forskifter, men la f.eks. overgangen mellom høy om vinteren og godt beite om sommeren gå gradvis. For dyr som går ute året rundt vil overgangen mellom høy og beite gå naturlig gradvist. Husk at criaer er spesielt utsatt.

Det foregår stadig mer forskning på kamelider, og det er gode nyheter for alpakkanæringen!

Referanser:
"Medicine and Surgery of Camelids", Murray E. Fowler
"Alpaca Field Manual", C. Norman Evans
"Llamas and Alpacas A Guide to Management", Gina Bromage
"alpacaKompass", Kerstin de Verdier et. al.
"Llama and Alpaca Care", Anderson et. al.
Merck Veterinary Manual
Folkehelseinstituttet
Mattilsynet

Covexin 10 dokumentasjon fra NOAH

Alpakkaer sammen med andre dyr

Alpakkaer blir mer og mer tilgjengelige og prisgunstige, og oppdrettere blir ofte spurt av potensielle eller nye eiere om alpakkaer kan være sammen med andre livdyr i husdyrrom eller på beite. Dette k

...les mer

Om vaksinering mot klostridieinfeksjoner

Klostridieinfeksjoner er et relativt kjent fenomen. Klostridier finnes så godt som overalt og hvis det skaper problemer er det vanligst med magebesvær før det er over. For produksjonsdyr er det vanlig

...les mer

Tenner og tannstell

De færreste alpakkaer trenger tannsliping, men for de som trenger det er det viktig at det utføres før det blir et problem for alpakkaen å spise. Det blir sagt at det kun er nødvendig å slipe tennene

...les mer

Hvorfor alpakkautstilling?

Så… hvorfor har vi alpakkautstillinger? Er det for å kunne posere ved siden av vår vakre alpakka og sole oss litt i glansen? Nei, dette er ikke en skjønnhetsutstilling, det er et fesjå. Det er stor f

...les mer

Verdi over tid, og hvorfor kjøpe gode alpakkaer

Førsteklippen til en alpakka har vanligvis den beste fiberen, den er finest, har best crimp, minst dekkhår, og minst variasjoner i kvaliteten på fiberen som det individet kommer til å levere. Noen gan

...les mer

Å nei, det ble en gutt!

Som alpakkaoppdrettere ønsker vi alle hopper. Hoveddelen av flokken vår må være hopper, hingster trenger vi en eller to av, og for mer nytt blod kan vi leie inn en hingst. Dette er en måte å gjøre det

...les mer

Måling av fiberkvalitet

Driver du oppdrett av alpakkaer kommer du sikkert også borti endel betegnelser eller forkortelser som skal si noe matematisk om hvilken kvalitet fiberen til alpakkaene dine har. Mange blir svært forvi

...les mer

Alpakkaimport

Gjennom analyser av bakgrunn og individuell kvalitet ønsker Knapper Alpakka å gjøre importer av alpakka til beste for enkeltoppdretteren og som et positivt bidrag til stammen i Norge som helhet. Vi er

...les mer

Å utvikle et avlsprogram

Å utvikle et avlsprogram av Mike Safley, Northwest Alpacas, www.alpacas.com Oppdrettere av rene raser verden over ønsker å produsere de beste av en rase. De vil at deres dyr skal bli det beste de kan

...les mer

Giftige planter for alpakka

Alle disse plantene er giftige i forskjellig grad for alpakka og for andre dyr. Se også Giftiga växter EikQuercus sppRisiko: Lav. Hester har dødd av å spise eik. Effekt kan ellers være alt fra fordøye

...les mer

En pilgrimsferd til alpakkaenes hjem Chile

Vi hadde egentlig tenkt å la det være med importer for en stund, men så fikk vi en mulighet til å reise til området alpakkaene kommer fra. Der alpakkaer lever slik de gjorde opprinnelig, på store og f

...les mer

Baby-alpakka? Royal alpakka?

Når vi sier "Babyalpakka" tenker vi gjerne første klippen av en alpakka. Men det er ikke helt riktig. I praksis er babyalpakka all alpakkafiber som er under 23 mikron. I Peru, som har ca 80% av alle a

...les mer

Forskjellen på saueull og alpakkafiber

Vi har tidligere sagt noe om kvaliteten på alpakkafiber og hvor god den er i forhold til saueull. Men hva er egentlig grunnen til at man virkelig bør se to ganger til alpakkafiberen? StrukturStrukture

...les mer

Environmental impact of camelids

David E Anderson, DVM , MS , Diplomat ACVSAssociate Professor and Director International Camelid Initiative We have been investigating the environmental impact of camelids for several years. These st

...les mer

Hvordan starte med alpakkaer

Hvordan starter jeg med alpakkaer? Det er mange som spør om dette, og svaret avhenger i mange tilfeller av hva du ønsker å ha alpakkaen for, men her er en sjekkliste som utgangspunkt. Oppgave Kommenta

...les mer

Vedlikehold og vask av alpakkaprodukter

Med den rette behandlingen kan produkter laget av alpakka vare i generasjoner! Mumier har blitt funnet i Andesfjellene fortsatt med intakte alpakkaklær på, etter over to tusen år. Det er temperaturfor

...les mer

Hvordan bedømmes en alpakka

Alpakka bedømmes etter sine kvaliteter Det er store kvalitetsforskjeller på individene, hvilket man bør være klar over hvis man ønsker å kjøpe en (to) alpakka(er). Det er flere kriterier man måler kva

...les mer

Flueangrep på alpakka og andre dyr

Visse ting kan være ubehagelig å måtte gjennom når man har dyr. For saueeiere er flueangrep vanlig, ifølge vår veterinær, men alpakkaeiere opplever det ikke så ofte og ikke så alvorlig. Vår Paris oppl

...les mer

Hvorfor alpakka

AlpakkafiberenAlpakkaer produserer en av verdens fineste og mest luksuriøse naturlige fibre. Fibrene blir klippet av dyrene en gang i året, selvsagt uten at dyret blir skadet. Alpakkaene har ca 22 for

...les mer

Minimumsstandard for omsorg

Når man tar på seg ansvaret for lamaer eller alpakkaer er det en minimumsstandard for omsorg og human behandling av dyrene. Disse er de mest grunnleggende kravene som alle lamaer og alpakkaer må få ti

...les mer

Camelider og slektskap

Familien Camelider har 6 medlemmer hvorav fire er fra Sør-Amerika. De fra Sør-Amerika inkluderer lama, alpakka, guanaco og vicuña. Under familien camelider finner vi slekten Lama som inkluderer Llama

...les mer

Alpakkafakta

Korte fakta om alpakkaen Alpakkaen ble utviklet i Sør-Amerika der den lever sammen med lamaer, guanakoer og vikunjaer som alle er en del av kamelidfamilien. I samme familie finner du også dromedarer o

...les mer

Lama vs Alpakka

Llama glama og Vicugna pacos Størrelse lama og alpakka Alpakkaer er mye mindre enn lamaer. Ofte hører vi: "Se, en baby lama!". Men nei, det er en alpakka, og den blir ikke større. 1 meter over manken,

...les mer

Kjekt å ha for cria-fødsler

Hvis du oppdretter alpakkaer er det svært nyttig å ha tilgjengelig en pakke med "verktøy" på den tiden criaene forventes født. Ha en pakke med ting som er kjekt å ha om noe skjer under fødselen så bli

...les mer

Hva man bør se etter i en alpakka

Det som skiller ett dyr fra det neste er form og fiber. Utstillinger arrangeres nesten over hele verden og dyrene vurderes i forhold til disse karakteristika. Dyrets fiber kan også vurderes separat. V

...les mer

Bodyscoring/form-vurdering

Mange alpakkaeiere vurderer alpakkaenes form ved å kjenne på ryggen over hofta på dyrene. Bruk tommel og fingre over ryggraden nær siste ribben, omtrent en håndsbredd foran hofta. Hvor flatt dette omr

...les mer

Fiberkvalitet i produkter

Alpakkaprodukters forskjellige kvaliteterDet finnes flere forskjellige kvaliteter på produkter laget av alpakka. Alpakkafiber er et meget eksklusivt og dyrt råstoff, og prisingen av alpakkaprodukter k

...les mer

Historikk

Alpakkaer, en gang tilbedt av de innfødte i de høye Andesfjellene, og begravet sammen med offergaver. Alpakkaen, og dens kusine, lamaen, var de eneste tamme dyrene da de første Europeerne kom til Inka

...les mer