Verdi over tid, og hvorfor kjøpe gode alpakkaer
Førsteklippen til en alpakka har alltid den beste fiberen, den er finest, har best crimp, minst dekkhår, og minst variasjoner i kvaliteten på fiberen. Men over tid vil alle fiberproduserende dyr produsere mindre og mindre fiber av den beste kvaliteten. De aller beste dyrene er de som produserer god fiber over lang tid. De gir mest verdi når man ser på andelen førsteklasses fiber i løpet av dyrets livstid.
 |
Verdi på utstilling
I alpakkaverdenen snakker vi mye om verdi. En god alpakka har høy verdi, og blir belønnet med høye priser på markedet for livdyr og hingstetjenester. Vi har tidligere skrevet noe om hvordan alpakkaer blir bedømt til å ha høy verdi på utstilling. Dette er den vanligste bedømningen av verdi, men er likevel isolert sett bare en vurdering i øyeblikket. Førsteklasses fiber er høyt verdsatt og derfor vinner gjerne unge dyr på utstilling. Eldre dyr blir oftest belønnet på grunn av deres avkom, men igjen, det er likevel bare avkommets verdi i øyeblikket som blir belønnet.
Den virkelige verdien til en virkelig god alpakka ligger i verdi over tid. For hva er det egentlig som gir en alpakka høy verdi om ikke produksjon av "guddommelig fiber", ikke bare i noen få år, men over mange år?
Langvarig finhet
Vi har sett på mange utenlandske websider hvordan oppdrettere ofte skryter av de store mengdene fiber dyrene deres produserer. F.eks. kan de si "Jenta mi produserte 5kg i år!". La oss analysere dette utsagnet litt. Det er viktig å være klar over at tykk fiber veier mer enn tynn fiber, akkurat som tykke mennesker veier mer enn tynne, hvis vi kan bli unnskyldt for denne sammenligningen, brukt fordi den er tydelig på hva som menes. Det er viktig å være klar over at vekten på fiberen ikke nødvendigvis har noen verdi i seg selv, hvis det ikke samtidig er oppgitt hvor fin fiberen er, og hvilken fiber det er snakk om. Er det salfiberen? Er det hele fellen? Hvis ikke dette er oppgitt er det nærliggende å anta at det dreier seg om hele fellen, og at fiberen ikke nødvendigvis er veldig fin.
Det er viktig å være oppmerksom på slike detaljer, særlig de som er utelatt, ettersom det forteller mye om hva slags verdi vi egentlig snakker om. Salfiberen er best og mest verdt, men også den skal ha en viss kvalitet. Det hjelper ikke stort hvis salfiberen veier 4 kg, men er 30 micron tykk.
Det er få som snakker om livstidsproduksjon av spinnbar fiber. Her er det "langvarig finhet" eksponentielt belønner besetningen din, i form av penger. Livstidsproduksjonen får du ved å gange opp årlig fell av spinnbar kvalitet med antallet år dyret produserer fiber av spinnbar kvalitet. Et eksempel: En alpakka som Rico Suave i USA, som har hatt fibertykkelse på 17 mikron i snitt de siste ni årene, med en gjennomsnittlig fellvekt på 2kg salfiber, vil ha produsert 18kg fiber av Royal Alpaca (bedre enn Baby alpakka, mao) kvalitet etter bare ni år. Og han er ikke ferdig enda!
 |
Sammenlign dette med dyr som har mengder av fiber, men vil kanskje få 3-4kg salfiber med 23 mikron fibertykkelse første året, så er de oppe på 26 mikron andre året, og ved tredje- eller fjerdeklippen er de ferdige. Da produserer de ikke lenger fiber av høy verdi. Deres lille produksjon var derfor bare 9-12kg av middelmådig kvalitet, men det høres fint ut med 4kg salfiber i året, ikke sant?
Hvilken av disse to eksemplene vil ha størst verdi? For å holde oss til det konkrete eksempel på langvarig finhet: Rico Suave vil med stor sannsylighet fortsette å produsere topp, Royal Alpaca fiber for enda 7-8 år og kan kanskje komme opp i 27kg med Royal Alpaca, svært ettersøkt fiber. Der har du verdi! Og, hva gjør vi med dyret som er ferdig som produsent av god fiber etter bare 4 år?
27kg for Rico, mot kanskje 12kg i løpet av total livstid i det andre eksempelet. Det nærmer seg tre ganger så mye verdifull fiber fra Rico, og det betyr mye når du vet hvor mye du kan få for god alpakkafiber som kan brukes til foredling av de virkelige ettertraktede produktene. Men det tok altså lengre tid, hvilket igjen understreker viktigheten av å tenke langsiktig hvis man ønsker å oppnå gode resultater med alpakka.
Hvorfor snakker man ikke så mye om dette?
Mange oppdrettere tenker ikke over langvarig kvalitet og fokuserer heller på øyeblikket og hvilken verdi dyret har nå. Dyr som produserer godt over flere år er ettertraktede og viktige, og du vet ikke hva du har skapt før det faktisk har gått flere år. Det er mer umiddelbar verdi i å produsere en alpakka som kan vinne konkurranser nå og selge godt i markedet. Utstillingsvinnere trenger bare å være flotte i ca 2-3 år.
Slik har det gått i USA. Det vi skriver om her nå er en sammenfatning av hva som opptar den amerikanske industrien akkurat nå, etter å ha avlet alpakka i nærmere 30 år. De ser denne situasjonen som bekymringsfull, og vi her i Norge har en enestående mulighet til å lære av dette ettersom vi fortsatt er i startgropa for etableringen av vår alpakkaindustri.
Knapper Alpakka
Vi føler langvarig verdi er svært viktig og at vi som oppdrettere må måle og avle for dette. Corazon ble valgt mye av denne grunn. Han har svært stabile måleresultater de siste årene (SD har ikke endret seg i det hele tatt!) , og produserer fortsatt Baby Alpaca som seksåring. Corazon har vunnet konkurranser helt fram til i 2008 da vi kjøpte ham. Vi håper dette er egenskaper han vil sende videre og kanskje også forbedre på i avkommene sine. Bestefaren hans, Purrumbete Highlander hadde en micron på 23 da han var 14 år gammel (4.9sd, 21.3cv).
Likeledes velger vi hoppene våre etter samme vurdering, og vil velger ut salgsdyr fra Australia på samme vis. Vi vil at våre dyr skal beholde kvaliteten over mange år, og vi ønsker det samme for de vi selger til. Hvis du som kjøper kommer tilbake jublende etter flere år med god produksjon har vi gjort en god jobb og kan være stolte av hva vi har fått til sammen med deg, og det norske markedet trenger slike dyr!
 |
Rico Sauve er et godt eksempel på en alpakka som gir langvarig verdi, den type gener vil i ethvert henseende være, i vår mening, veldig viktig å få inn i den norske stammen. Ettersom han er amerikansk vil nok ikke det skje med det første, men vi har for eksempel solgt en alpakka her i Norge, Ambersun Sugar Plum, som har Ambersun Peruvian Bocelli, en rose grey, som far. Han er nå 10 år gammel og har en fiber på 18 micron og SD på 3,4! Det er altså fullt mulig å få god fiber fra fargede dyr. Et annet eksempel er Wessex Mambo, en sort hingst som har 24,1 på sin syvende fell, også en etterkommer av Purrumbete Highlander. Vi vil ha slikt i den norske stammen.
Det er på sin plass å si at fine feller fra hvite dyr er industrielt mer attraktive, ettersom de er lettere å farge enn fiber som allerede er naturlig farget. Vi mener likevel at også farget fin fiber har sin plass i et kommersiellt marked. Vi liker de fordi de er verdifulle, fordi de vil gi et produkt som er mer personlig, og fordi de fargede alpakkene i våre øyne er de aller vakreste.
Dette betyr likevel ikke at man kun skal se på langvarig finhet. Tetthet, glans, crimp, enhetlig fiber, ”bundling”, SD, CV osv er alle viktige kriteria å se på, men langvarig finhet ser ut til å bli lett oversett, ettersom det krever den langsiktige tenkingen, og ikke bare den umiddelbare tilfredsstillelse.
Det er heller ikke bare vi i den vestlige verden som lett blir forført av de store mengdene fiber fremfor finhet. Det er så lett å ta den enkle veien istedet for den som krever hardt og planlagt avlsarbeid. Dette er muligens den største faren for alpakkaens fremtid som leverandør av eksklusiv og luksuriøs fiber.
I USA har de nå begynt å planlegge utstillinger kun for dyr som er 4 år og eldre, ettersom de ikke klarer å hevde seg mot ettåringene. Man får som nevnt tidligere kun et øyeblikksbilde på en utstilling, og man lar seg imponere over den høyfrekvente crimpen og ”good handle”, og kan lett overse det som gir kommersiell verdi, som langvarig finhet er.
I amerika har de oppdrettere som dretter utstillingsdyr, og de har oppdrettere som fokuserer på fiberproduserende dyr. Vi ser her i Norden at det for eksempel er oppdrettere av brukshunder som dretter utstillingsdyr, og oppdrettere som dretter rasen for det den er ment til å brukes for. Er det slik vi vil ha det for alpakkaen?
Ditt valg
Når du skal velge dine alpakkaer bør du velge dyr som sannsynligvis vil ha langvarig verdi som fiber- og avlsdyr. Velg dyr med en god stamtavle så du vet hvilke egenskaper du sannsynligvis får med deg, og om du kan vil det ha stor verdi for din vurdering om du kan få se fiberstatistikk for alle årene med klipping eller i det minste de siste årene, så du ser en utvikling. Kan du ikke få dette for dyret du vil kjøpe, kan du kanskje få det for far eller mor til alpakkaen. Kvaliteten på avkommet, hvis noen, bør vurderes, og eventuelle premieringer i utstillinger som vil reflektere den enkelte alpakkas personlige egenskaper.
Dyr som er avlet på bakgrunn av kjente kvaliteter koster mer, men gir deg et forsprang i avl som du ikke kan se bort fra. De koster mer fordi det er en oppdretter som har brukt mye tid på å velge ut og investere i dyr, planlegge avlen sin for de kvaliteter som er ønsket hos alpakkaen, og brukt lang tid på å få de frem. De som velger dyr av lavere kvalitet vil gjerne oppleve at de må bruke flere år, akkurat som oppdretteren av de med stamtavle allerede har gjort, på å komme opp i samme kvalitet og produksjon som de som investerte i dyrere dyr.
En uttalelse fra en som valgte hopper med lavere pris (oversatt til norsk):
"Det er dager hvor jeg skulle ønske jeg hadde valgt 'bedre' jenter. Alpakkaer har ganske lang tid mellom generasjonene så jeg er fortsatt på andregeneresjonsdyr etter fem år i bransjen. Jeg er glad for progresjonen flokken min gjør, men skulle ønske jeg hadde nådd lenger ift kvalitet. For meg er dette grunnen til at noen vil bruke 2-3 ganger så mye penger på en hoppe: du vil være en generasjon eller mer foran de som starter med hopper av lavere kvalitet. "
En uttalelse fra en som valgte dyrere hopper:
"It still amazes me how many less years and how many dollars cheaper it is to buy quality when comparing how much time you save. How many years will it take to improve a 30 micron 2 year old to get a cria even close to 20 micron 2year old. it may take 3- 4 generations, which equals about 12 years. Why not save the 12 years and buy the best NOW!"
Vi ser et klart mønster hos de som i dag gjør det godt med alpakka. De har investert i gode dyr og avlet frem kvalitetsdyr i årevis. Å dra nytte av det arbeidet de har gjort koster penger da dyrene deres er kostbare, men slik vi ser det har man to valg, enten kan man gjøre det andre allerede har gjort, å bruke mange år på å komme til det punkt hvor de er i dag, eller man kan investere i dyr som er resultatet av det arbeidet andre har gjort. Du får et forsprang. Hvorfor bruke 20 år på å bygge opp gode dyr når andre allerede har gjort det? Hvorfor ikke lære av deres erfaring, og begynne riktig med en gang? En god stamtavle er en god start.
| Alla criaer får en gudmor ved fødselen. Det vil som oftes være bestevenninden til moren som får æren, da de voksne faktisk former vennskap |
