Verdi over tid, og hvorfor kjøpe gode alpakkaer
Førsteklippen til en alpakka har vanligvis den beste fiberen, den er finest, har best crimp, minst dekkhår, og minst variasjoner i kvaliteten på fiberen. Men over tid vil alle fiberproduserende dyr produsere mindre og mindre fiber av den beste kvaliteten. De aller beste dyrene er de som produserer god fiber over lang tid.
En god alpakka har høy verdi, og blir belønnet med høye priser på markedet for livdyr og hingstetjenester. Vi har tidligere skrevet noe om hvordan alpakkaer blir bedømt til å ha høy verdi på utstilling. Dette er den vanligste bedømningen av verdi, men er likevel isolert sett bare en vurdering i øyeblikket. Førsteklasses fiber er høyt verdsatt og derfor vinner gjerne unge dyr på utstilling. Eldre dyr blir oftest belønnet på grunn av deres avkom, men igjen, det er likevel bare avkommets verdi i øyeblikket som blir belønnet.
Den virkelige verdien til en virkelig god alpakka ligger i verdi over tid. For hva er det egentlig som gir en alpakka høy verdi om ikke produksjon av "guddommelig fiber", ikke bare i noen få år, men over mange år?
Langvarig finhet
Vi har sett på mange utenlandske websider hvordan oppdrettere skriver om de store mengdene fiber dyrene deres produserer. F.eks. kan de si "Jenta mi produserte 5kg i år!". La oss 
analysere dette utsagnet litt. Tykk fiber veier mer enn tynn fiber, bildet til venstre viser et nøste med micron på 21, og et på 28. Begge veier 50gr. Vekten på fiberen forteller ikke nødvendigvis noe om verdi, hvis det ikke samtidig er oppgitt hvor fin fiberen er.
Det er viktig å være oppmerksom på slike detaljer, ettersom det forteller mye om hva slags verdi vi egentlig snakker om. Salfiberen er best og mest verdt, men også den skal ha en viss kvalitet. Det hjelper ikke stort hvis salfiberen veier 4 kg, men er 30 micron tykk.
Det er få som snakker om livstidsproduksjon av spinnbar fiber. Her er det "langvarig finhet" eksponentielt belønner besetningen din, i form av penger. Livstidsproduksjonen får du ved å gange opp årlig fell av spinnbar kvalitet med antallet år dyret produserer fiber av spinnbar kvalitet. Et eksempel: En alpakka som Rico Suave i USA, som har hatt fibertykkelse på 17 mikron i snitt de siste ni årene, med en gjennomsnittlig fellvekt på 2kg salfiber, vil ha produsert 18kg fiber av Royal Alpaca (bedre enn Baby alpakka, mao) kvalitet etter bare ni år. Og han er ikke ferdig enda!
 |
Sammenlign dette med dyr som har mengder av fiber, men vil kanskje få 3-4kg salfiber med 23 mikron fibertykkelse første året, så er de oppe på 26 mikron andre året, og ved tredje- eller fjerdeklippen er de ferdige. Da produserer de ikke lenger fiber av høy verdi. Deres lille produksjon var derfor bare 9-12kg av middelmådig kvalitet, men det høres fint ut med 4kg salfiber i året, ikke sant?
Hvilken av disse to eksemplene vil ha størst verdi? For å holde oss til det konkrete eksempel på langvarig finhet: Rico Suave vil med stor sannsylighet fortsette å produsere topp, Royal Alpaca fiber for enda 7-8 år og kan kanskje komme opp i 27kg med Royal Alpaca, svært ettersøkt fiber. Der har du verdi! Og, hva gjør vi med dyret som er ferdig som produsent av god fiber etter bare 4 år?
27kg for Rico, mot kanskje 12kg i løpet av total livstid i det andre eksempelet. Det nærmer seg tre ganger så mye verdifull fiber fra Rico, og det betyr mye når du vet hvor mye du kan få for god alpakkafiber som kan brukes til foredling av de virkelige ettertraktede produktene. Men det tok altså lengre tid, hvilket igjen understreker viktigheten av å tenke langsiktig hvis man ønsker å oppnå gode resultater med alpakka.
Hvorfor snakker man ikke så mye om dette?
Mange oppdrettere tenker ikke over langvarig kvalitet og fokuserer heller på øyeblikket og hvilken verdi dyret har nå. Dyr som produserer godt over flere år er ettertraktede og viktige, og du vet ikke hva du har skapt før det faktisk har gått flere år. Det er mer umiddelbar verdi i å produsere en alpakka som kan vinne konkurranser nå og selge godt i markedet. Utstillingsvinnere trenger bare å være flotte i ca 2-3 år.
Slik har det gått i USA. Det vi skriver om her nå er en sammenfatning av hva som opptar den amerikanske industrien akkurat nå, etter å ha avlet alpakka i nærmere 30 år. De ser denne situasjonen som bekymringsfull, og vi her i Norge har en enestående mulighet til å lære av dette ettersom vi fortsatt er i startgropa for etableringen av vår alpakkaindustri.
Hva vi syns
Vi føler langvarig verdi er svært viktig og at vi som oppdrettere må måle og avle for dette. Corazon ble valgt mye av denne grunn. Han har svært stabile måleresultater de siste årene (SD har ikke endret seg i det hele tatt!) , og produserer fortsatt Baby Alpaca som seksåring. Vi håper dette er egenskaper han vil sende videre og kanskje også forbedre på i avkommene sine. Så langt ser det bra ut, hans avkom er belønnet med Championship både i Australia og Sverige. Bestefaren hans, Purrumbete Highlander hadde en micron på 23 da han var 14 år gammel (4.9sd, 21.3cv).
Likeledes velger vi hoppene våre etter samme vurdering, og vi velger ut salgsdyr på samme vis. Vi vil at våre dyr skal beholde kvaliteten over mange år, og vi ønsker det samme for de vi selger til.
Rico Sauve er et godt eksempel på en alpakka som gir langvarig verdi. Den type gener vil i ethvert henseende være, i vår mening, veldig viktig å få inn i den norske stammen. Ettersom han er amerikansk vil nok ikke det skje med det første. Et annet eksempel er Wessex Mambo, en sort hingst som har 24,1 på sin syvende fell, også en etterkommer av Purrumbete Highlander.
Fine feller fra hvite dyr er industrielt mer attraktive, ettersom de er lettere å farge enn fiber som allerede er naturlig farget. Vi mener likevel at også farget fin fiber har sin plass i et kommersiellt marked. Vi liker de fordi de vil kunne gi et produkt som er mer personlig, fordi de vil kunne gi råvare til særpregede industrielle produkt, og fordi de fargede alpakkene i våre øyne er de aller vakreste.
Tetthet, glans, crimp, enhetlig fiber, ”bundling”, SD, CV osv er alle viktige kriteria å se på, men langvarig finhet ser ut til å bli lett oversett, ettersom det krever den langsiktige tenkingen, og ikke bare den umiddelbare tilfredsstillelse.
Det er heller ikke bare vi i den vestlige verden som lett blir forført av de store mengdene fiber fremfor finhet. Dette er muligens den største faren for alpakkaens fremtid som leverandør av eksklusiv og luksuriøs fiber.
I USA har de nå begynt å planlegge utstillinger kun for dyr som er 4 år og eldre, ettersom de ikke klarer å hevde seg mot ettåringene. Man får som nevnt tidligere kun et øyeblikksbilde på en utstilling, og man ser høyfrekvent crimp, finhet og "good handle” der og da. Man kan ikke bedømme langvarig finhet på en utstilling, selvsagt.
I amerika har de oppdrettere som dretter utstillingsdyr, og de har oppdrettere som fokuserer på fiberproduserende dyr. Er det slik vi vil ha det her?
Ditt valg
Når du skal velge dine alpakkaer bør du, hvis du skal avle elelr ha en produksjon, velge dyr som sannsynligvis vil ha langvarig verdi som fiber- og avlsdyr. Velg dyr med en god stamtavle så du vet hvilke egenskaper du sannsynligvis får med deg, og hvilke du sannsynligvis IKKE får med deg og, om du kan, vil det ha stor verdi for din vurdering om du kan få se fiberstatistikk for alle årene med klipping eller i det minste de siste årene, så du ser en utvikling. Kan du ikke kan få dette for dyret du vil kjøpe, kan du kanskje få det for far eller mor til alpakkaen. Kvaliteten på avkommet, hvis det finnes noen, bør vurderes, og eventuelle premieringer i utstillinger som vil reflektere den enkelte alpakkas personlige egenskaper.
Dyr som er avlet på bakgrunn av kjente kvaliteter koster mer, men gir deg et forsprang i avl som du ikke bør se bort fra. De koster ofte mer fordi det er en oppdretter som har brukt mye tid på å velge ut og investere i dyr, planlegge avlen sin for de kvaliteter som er ønsket hos alpakkaen, og ofte brukt lang tid på å få de frem. De som velger dyr av lavere kvalitet vil gjerne oppleve at de må bruke flere år på å komme opp til det punkt hvor de produserer høykvalitetsdyr.
En uttalelse fra en som valgte hopper med lavere pris (oversatt til norsk):
"Det er dager hvor jeg skulle ønske jeg hadde valgt 'bedre' jenter. Alpakkaer har ganske lang tid mellom generasjonene så jeg er fortsatt på andregeneresjonsdyr etter fem år i bransjen. Jeg er glad for progresjonen flokken min gjør, men skulle ønske jeg hadde nådd lenger ift kvalitet. For meg er dette grunnen til at noen vil bruke 2-3 ganger så mye penger på en hoppe: du vil være en generasjon eller mer foran de som starter med hopper av lavere kvalitet. "
En uttalelse fra en som valgte dyrere hopper:
"Jeg er så imponert over hvor mange år og penger jeg har spart ved å kjøpe kvalitet. Hvor mange år vil det ta å avle et dyr med 30 i micron til en cria som er i nærheten av 20. Det kan fort ta 3-4 generasjoner hvilket fort kan bli 12 år. Hvorfor ikke kjøpe det beste med en gang og spare 12 år!
Det er likevel viktig å innse at ikke alle kan gjøre denne investeringen, og ønsker å drive med oppdrett likevel. I de tilfellene bør man være nøye med hvilken hingst man velger for sine hopper, for å øke sjansen for en oppadgående kurve i sitt oppdrett.
Det er også mange meget gode dyr som har kommet fra en kombinasjon av lavere kvalitet mor or en veldig god hingst, og til og med fra ukjente foreldre! Ingenting er 100% når man snakker om livdyr. Man bør likevel ha en viss formening om hvilken genetikk som ligger bak dyrene man velger å avle på for å øke sine sjanser til å lykkes.
Visste du at...
| Alpakkaen er et tilbakeholdent og forsiktig dyr. Noen ganger like forsiktige som et rådyr, men likevel lette å håndtere |
För mig är alpackan först och främst en magisk fiberfabrik, en godisaffär med alla färger och krusigheter. Längtar verkligen efter årets klippning. Då ska bebisarns ull skirtas (möjligen en av de vuxna stonas ull också) och skickas in till årets fleeceshow.