Ånei, det ble en gutt!
Som alpakkaoppdrettere ønsker vi alle hopper. Hoveddelen av flokken vår må være hopper, hingster trenger vi en eller to av, og for mer nytt blod kan vi leie inn en hingst. Dette er en måte å gjøre det på. Men ingen trenger 15 hingster! Så når man får en hingst er det lett å tenke, "ånei, en vallak". Hvis man da ikke har forhåpning om at det skal bli en ny avlshingst.
Hingsten har veldig mye mer å si for resultatet på flokken enn hoppene. En god hingst kan heve kvaliteten på en hel flokk med hopper, mens en dårlig hingst får kvaliteten til å synke. Derfor må og skal det stilles veldig høye krav til en hingst som skal brukes i avl, mye høyere enn for en hoppe. En hingst som skal brukes til avl bør ikke være super, han skal være fantastisk.
Men hva med alle de andre gutta?
Men nå er det slik at det blir født mange gutter, gjennomsnittlig 50%. Så hva gjør vi med alle hingstene som ikke har de kvalitetene som skal til for å kunne brukes i avl? Det første som skjer (ved 18 måneders alder) er at de blir kastrert. Så tenker man at dette blir et hobbydyr, et kjæledyr, inn på tunet, terapidyr eller et eller annet som ikke har med fiberprodusering i første rekke å gjøre. Det er nå man begynner å bli litt nervøs, for hvor mange slike trenger vi egentlig? De rollene som er nevnt for vallaker til nå er veldig viktige og verdifulle! Men vi ser et større bilde.
Vi ser en virkelighet som utfyller dette bildet. For å bli avlshingst må man som sagt være så nær perfekt som mulig. Men man trenger ikke å være så nær perfekt som mulig for å kunne være en bra fiberprodusent! En alpakka kan ha en fantastisk fiber, men ha en egenskap man ikke ønsker for en avlshingst. Den kan for eksempel ha bare en testikkel, eller den kan ha en flekk på halsen, den kan ha et bitt som ikke er 100% perfekt, mindre gode proporsjoner osv. Alt er egenskaper som ikke påvirker dyrets evne som fiberprodusent, men som gjør at den ofte velges bort som avlshingst.
Vi har en hingst, født i fjor, som er en meget god fiberprodusent. Han ville blitt en avlshingst. Fantastisk fiber, perfekte proporsjoner, vakker som få, veldig god dekning av fiber. Rette fine bein. Men, han kan ikke bli avlshingst, for han har en skjult feil. Bittet hans er 2 millimeter skjevt. Vi har sett avlshingster med større feil enn dette, men vi ønsker ikke å bruke han når han nå først har feilen. Den vil være arvelig, alpakkaen er et beitedyr og avhengig av et godt bitt. Vi ønsker også dyr med så lavt vedlikeholdsbehov som mulig. Man MÅ være beinhard mot seg selv skal man lykkes i avl av høykvalitetsdyr.
Men, som fiberprodusent er han velegnet. Og det er selvsagt mange andre som også har samme type dyr, slik at man kan bygge opp en flokk ved å hente fibergutter fra flere steder.
Fibergutter
Vi tenker at det finnes mange som ønsker å ha en flokk med alpakkaer for produksjon av fiber, men ikke er interessert i avl. Disse dyrene er perfekte for en slik en flokk. Det er fiberen som er verdien hos alpakka tross alt, og disse dyrene leverer.
En stor fordel vil være at den økonomiske inngangsbiletten for å starte en slik flokk er veldig mye lavere enn når man snakker om hopper og hingster som skal brukes i avl. Ikke alle vallaker er gode fiberprodusenter, noen vil egne seg bedre i en annen rolle, se artikler skrevet om kvalitet på fiber.
Vi vil gjerne se at de gode vallakene kan bli kalt fibergutter i stedet. Det gjenspeiler den verdien de faktisk har, og viser hva man kan bruke de til.
Visste du at...
| Alpakkaen fordøyer maten meget godt, hvilket gjør at avføringen er førsteklasses gjødsel. Den kan faktisk brukes fersk uten å risikere at planterøttene blir brent |
